Yann Arthus-Bertrand

I denne oppagaven skulle vi presanterer en kunstrner, jeg valgt fotografen Yann Arthus-Bertrand.

Han er fransk fotograf, journalist, reporter og miljøforkjemper, født i Paris 13. mars 1946.
Spesielt kjent for sine naturfotografier tatt fra fly. Han har gjennom hele sin karriere vært opptatt av naturen, han ga opp jobben i filmbransje for å være leder for et naturreservat i Frankrike. Han har jobbet som fotojournalist, og spesialiserte seg på action-, sport-, og naturfotografier.

Sanger i bilden hans: samspill i naturen, dette ser vi i alle hans prosjekter.
Tema: demonstrerte jordas skjønnhet og vise menneskets påvirkning på planeten.  

Han begynte i 1995 men det prosjektet han blitt mest kjent for nemlig, ”Jorden sett fra himmelen”. Dette var et samarbeidsprosjekt en UNESCO, det har resultert i en rekke bøker og verdensutstillinger. Bildene dekker alt fra urørt natur til markedsplasser i utviklingsland og bebyggelse i storbyer, de er ekstremt vakre, både komposisjons- og utsnittsmessing og med hensyn til detalj. De har en wow faktor. De er enten tatt fra helikopter eller luftbalong. Denne bildeserien formidler et fascinerende bilde av jorden. Boken solgte over 3 millioner kopier, siden utgivelsen i 2005.

Koldnål

I denne oppgaven skulle vi jobbe med kolnål teknikken. Oppgaven gikk ut på at vi skulle formidle et indre eller ytre landskap. Vi skulle da enten bruke egene skisser eller bilder vi selv hadde tatt. Jeg valgte et bilde jeg selv hadde tatt når vi jobbet med oppgaven by miljø, dette bilde ble ikke lagt ut i tildigere innlegg, men jeg følte det passet fint til denne teknikken, etter som dette var et dyptrykk.

Dette bilde valgte jeg fordi det er dybde i bilde,
jeg følte bildet ville passe med teknikken og oppagaven.

Her ser vi at bildet er "forenklet" og slik tilpasset teknikken.

Når bildet var forenklet, klargjorde jeg metallplaten. Det gjorde vi ved og file hjørnene og kantene av plata, slik at papiert jeg skulle trykke på ikke ble ødelagt under trykking. Vi bruke også stålull for å fjerne mest mulig uønskede riper. 

Vi brukte så blåpapri for å overføre bilde til plata.
Som vi ser på bildet fungerte dette svært dårlig.
Vi måtte derfor tegne på plata i tillegg for å kunne ripe mest mulig korrekt. 

Nå er platen ferdigstilt etter og ha ripet inn bildet med en koldnål.
 I denne teknikken vil fargen legge seg i sprekkene,
som betyr at de stedene vi ønsker mørkere partier må det ripes, dyptrykk.
Tette og dype riper gir mørke partier. 

Først i trykkeprosessen var å varme platen,
 dette gjør at tyrkksverten blir lettere å jobbe med. 

Så smurte vi på sverte med avispapir, videre dro vi ønsket mengde av.
Dette var kanskje den vanskligste delen av denne prosessen. 

Her ser vi et eksempel på hvor forskjellig utrykkene kan bil,
bare ved å fornadre mengde sverte på palta.
Det ble en del forsøk føre resultatet ble slik jeg ønsket,
 men jeg er svært fornøyd med sluttresultatet.  

Så var det å lage parspatur, her var det samme regler som i linosnit.
Vi måtte også her ha mellomrom fra trykke til kanten på parspatruet.  

- Silje Marie

Julepapir

I denne oppgaven skulle vi lage julepapir. Vi skulle først pordusere ett stempel, som skulle bli grunnlaget for mønsteret på papiret. Jeg var litt usikker på hva jeg ville at ornomentet mitt skulle være, men etter litt brainstormning kom jeg fra til at snøkrystaller er både unikt og en grei form å lage stempel ut av. Derfor fant jeg fram en del bilder av forskjellige snøkrystaller.

Jeg prøvde å forenkle en del forskjellige snøkrystaller fra nettet, ved hjelp av lysbord. 

Dette var den snøkrystallen jeg syntest ble best,
og betsmte jeg derfor for å ha to forksjellige str. av samme type krystall.

For å kunne klippe krystallene ut av mosegummi,
måtte jeg først klippe ut formen i papir for så og trenge de over på muesgummi.

Slik ble de to forskjellige formene etter og ha skåret med ut med tapetkniv.

For å få stemplene mest effektive, brukte jeg først sitteunderlag,
så limte jeg papp på toppen av det igjen.
Ornomentet limte jeg så på pappen og lot det tørke før jeg begynte å stemple.

Dette bildet viser hvordan jeg stemplet.
Jeg brukte en rulle for å rulle farge på stempelet.
Fargen jeg valgte ble en balndig mellom hvit og mørk blå,
den mørkeblåe fargen la jeg på som "flekker". 

Jeg følte at kombinasjonen av disse fargene ga en mer snøfølelse enn ren hvitt.
Kombinasjonen ga også mer dimasnjon til mønsteret.
Gråpapiert valgte jeg å bruke for  jeg liker og pakke inn gaver i gåpapir. Jeg føler det er mer personlige enn utskriftspapir. Litt mer rustisk og hjemmelaget.

Jeg lagde også noen ark med silke papir,
slik at jeg kunne ha det som fyll til eskene.

Silk ble det ferdige resultatet. Inne i boksen er gaven jeg skulle gi bort pakket inn i silkepapir.
Jeg er svært fornøyd med resultatet. Spesielt med det hvite båndet rundt.



God Jul og Godt nytt år!

- Silje Marie

Vurdere foto som reportasje, dokumentasjon og kunstuttrykk

Reportasje bilde:
Er blir vi ser i blander, aviser og nettsider. Det gir oss informasjon om en aktuell hendelse og har ofte en dramatisk effekt. Reportasjebildene er tatt slik at man får en følelse av nærhet. Disse bildene innholder ofte mye informasjon, det kan være fotografier av en bilulykke, en konsert eller et sport arrangement. Disse bildene skal ikke være redigert.  

Dokumentasjon bilde:
Er et bilde som bekrefter hva som har skjedd, dokumentere en hendelse som har hendt. Det er bilder som dokumenterer at noe finnes eller har funnet sted. Det kan for eksempel være bilder av en prosess, altså bilder av som noen jobber. Disse bildene er heller ikke redigert.

Kunstuttrykk:
Disse bildene skal fremkalle en følelse hos seeren. Denne følelsen må ikke være god, det kan også være opprørende eller berørende. Disse bildene kan i motsetning til dokumentasjons biler og reportasje biler være redigerte. I kunstbildene er det noen viremidler som er svært viktige, dette er virkemidler som: komposisjon, farger, kontraster, bildevinkel, utsnitt og beskjæring. 

Redigering

I denne oppgaven skulle vi bearbeide biler i potoshop, vi skulle bruke bilder som var tatt i Sandefjord mes vi jobbet med "by miljø", noen av disse bildene ser dere i forgjen innlegg.
I den første oppgaven skulle vi pørve og lage et likt uttryk Geir Brekke har i sine bilder.


Det første trinnet var å gjøre bildet svart hvit, for så og justere curves altså forandre på kontrastene i bildet i photoshop.  

Så skulle vi prøve oss fram i potoshop og "leke" med forskjellige filtre, vi skulle prøve og forandre uttrykket til de opprinnelige bildene.

By miljø

I denne oppgaven skulle vi prøve og fanget by miljøet i Sandefjord. Bildene under er tatt i Badeparken og i gata som leder opp mot kirken.



Bildet er tatt av utstillingen til blomsterbutikken Floriss. Jeg ønsket og fange den koslige stemningen aleen og høstutstillingen skapte.
ISO-400
Største belderåpning 3,9
Eksponeringstid 1/100 sek

 


Bildet er fra en benk i Badeparken, jeg følte dette bildet fanget den litt ensommen stemningen som preger Sandefjord om morgene.
ISO-200
Største blendeåpning 4
Eksponeringstid 1/125 sek

 

Dette bildet fanger det som mange føler er sesnes av Sandefjord, en stor park midt i byen. Og i bakkgrunnen ser vi hentydningen til havna og Color Line.
ISO-400
Største blenderåpning 4,5
Eksponeringstid 1/125 sek



ISO-800
Støreste blederåpning 4,6
Eksponeringstid 1/20 sek.

 


Vi fotograferes!
- Silje

Linosnitt

Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle finne et repotasjebilde som vi kunne lage et trykk av. Jeg ønsket å ha et blidet som handlet om noe annet enn krig og valgte derfor et bilde fra OL.

Når bildet var juster i str. slik at det passet på en A5 linoplate, la vi bildet på et lysbord slik at vi kunne tegne det over på et ark. Dette hjalp oss slik at vi letter kunne videreføre det til linoplata, det gjorde det også letter å planlegg hvor skyggene skulle være.

Lysbord

Så fikk vi hjelp til å skjære til en linoplate. 

Ved å legge blekksiden på blåpapiret ned mot plata og plassere tegningen fra lysbordet på toppen, og så tegne på toppen av de eksisterende strekene, fikk vi overført motivet.

                                 

Så begynte skjærprosessen, ved bruk av små "kniver" skar vi bort de delene vi ønsket at skulle være hvite. Jeg valgte og beholde menneskene hvite. Utfordringen her var kordene, de skulle være så tynne som mulig. Samtidig som de skulle synes mot den hvite fekterkroppen ønsket jeg og holde også kroden hvit. Ved å lage små streker som ikke hang sammen klarte jeg og få fram sværdet. På kroppen til fekteren skar jeg rundt sverdet slik at det ble svart mot fekterens hvite kropp.

Der påfører vi trykksverte, denne sverta var en del seigere enn den vi brukte på mosetrykket. Sverten ble påført med en valse. 

Trykkpressa: under feltbiten vi ser på bildet la vi linoplata med et fuktig papir over. Når papiret var fuktig ble det presset inn i sprekken jeg hadde tatt bort, slik poppet de hvite delene av bildet ut.

Mål til paspartur: Nå var reglene litt annerledes. Paspaturen skulle ikke ligge helt inntil bildekanten, det skulle være en halv cm på hver av sidene bortsett fra den nederste kanten som skulle av en og en halv cm til signatur og navn på trykkmetode.